Debatten om slanking, lavkarbo og mer eller mindre trening, skyter igjen full fart, og alt fra selvoppnevnte ”forståsegpåere” til forskere og professorer kaster seg på. VG brettet alt ut over flere sider forrige helg. Spennende lesing!
Fagfolket
Katastrofalt, er konklusjonen til treningsekspert og TV-kjendis Yngvar Andersen. Han mener debatten har gått fullstendig av hengslene.
- Karbohydrater er nyttige, det er enkel og viktig næring, sier han. Andersen mener debatten er uttrykk for at folk vil oppnå ting med minst mulig smerte.
-Fysisk aktivitet er meget viktig for å holde en normal kroppsvekt, sier professor i ernæringsvitenskap, Christian A Drevon. Han er kritisk til lavkarbo. I det lange løp er antakelig fysisk aktivitet særdeles viktig for vektbalansen, sier han til avisen.
-Man spiser mer når man trener, men får bedre match mellom energiforbruk og energiinntak. Med andre ord styres appetitten inn slik at den bedre matcher energibehovet. Det er en større sannsynlighet for å holde en lavere vekt om man er fysisk aktiv enn om man er inaktiv, sier professor Truls Raastad ved Norges Idrettshøgskole i VG.
Lavkarbo-Hexeberg forsvarer seg og sier hun ikke vil advare mot trening.
-Jeg vil si at trening er stort sett bra uansett. Det å bevege seg er naturlig for oss mennesker og virker positivt inn både på psyken og kroppen, sier hun.
Kostholdet er viktig
Det synes som det er enighet om at kosthold er den viktigste faktoren dersom man skal gå betydelig ned i vekt.
-Hvis man har klart å gå ned i vekt, er fysisk aktivitet noe av viktigste man kan gjøre for å holde vekten, blant annet fordi det øker forbrenningen. Trening gir også bedre humør, god søvn – og man lever lengre, sier Jøran Hjelmesæth, leder av senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.
Kroppens energikilde
Når du trener, er karbohydrater kroppens viktigste energikilde. Og jo hardere du trener, desto viktigere er karbohydrater som energikilde. Karbohydrater er også viktig når du jobber mye, fordi det er den viktigste energikilden for hjernen.
For mosjonister kan man enkelt forklare at karbohydratbehovet dekkes med et variert kosthold hvis energiinntaket er på linje med energibehovet. For idrettsutøvere er det annerledes og angitt som karbohydratinntak i gram per kilo kroppsvekt. (Red. anm.: søk mer informasjon hos f.eks. Toppidrettssenteret om dette er interessant for deg.)
Hvorfor?
Når du inntar karbohydrater i forbindelse med trening, blir muskelcellene tilført mer glukose fra blodet, noe som gjør at du tåler mer før du blir utmattet. Karbohydrater bidrar til å opprettholde glukosekonsentrasjonen i blodet, i tillegg til at det lagrede glykogenet i leveren tømmes langsommere.
Hvor mye karbohydrat som forbrennes når du trener avhenger av faktorer som intensitet, varighet og størrelsen på glykogenlagret før start, inntak av karbohydrater under treningen, samt kjønn.
Etter lange treningsøkter der du har tappet glykogenlagrene dine, er det viktig at du fyller på med karbohydrater for å få glykogenlagrene opp igjen. Det gjør du normalt ved å spise vanlige brød- eller middagsmåltider.
Eksempler på karbohydratrike matvarer:
- Grovt brød, gjerne av flere kornsorter: rug, bygg, havre
- Kornblandinger uten tilsatt sukker
- Ris, pasta og nudler av fullkorn.
- Grønnsaker, frukt og bær
- Belgvekster som linser, erter og bønner
- Magre melkeprodukter
Enkle tips for å dekke karbohydratbehovet i hverdagen
- Spis minst to måltider med brød eller kornblandinger om dagen
- Spis en god porsjon med pasta/ris/nudler til varmmåltider
- Spis frukt eller eller drikk juice uten tilsatt sukker til mellommåltider
Av: Torger Bjørnstad Kilder: VG 28/10-2011, Idrettsernæring, Ina Garthe og Christine Helle og www.bramat.no
